Da noen møtte ham med tillit, tok livet en ny vending

I dag starter dagen med trening, jobb, familie og møter i menigheten. Et stille og rolig liv i Sarpsborg sammen med kona. Men slik har det ikke alltid vært.

47-åringen fra Fredrikstad har levd store deler av livet sitt i tunge kriminelle miljøer. Han ble rusavhengig allerede som 16-åring, sonet flere dommer og beskriver seg selv som både sliten, forvirret og uten håp for framtiden.

– Jeg ønsket ikke å leve det livet jeg levde. Jeg var lei. Flere ganger prøvde jeg å finne veien ut, men følte det var helt umulig. Jeg hadde nesten gitt opp, forteller han.

Gjennom oppveksten og voksenlivet hadde han vendt seg til å bli sett på som en bestemt type person.

– Jeg har alltid følt meg veldig uglesett på grunn av livet jeg har levd. Folk forbandt meg med det livet.

Han beskriver en hverdag preget av skam, rus, angst og sterke medisiner.

– Jeg sto midt mellom alt mulig. Jeg var veldig forvirret og sliten. Jeg så egentlig ingen vei videre.

«Enda en ting jeg måtte gjennom»

Da han kom til Marin Omsorg gjennom samfunnsstraff, var forventningene lave.

– Jeg tenkte: «Uff a meg, enda en ting jeg må gjennom.»

Men følelsen endret seg raskt.

– Da jeg kom dit, syntes jeg det var skikkelig ålreit. Jeg fikk umiddelbart følelsen av at dette kunne jeg tenkt meg å gjøre mer av. Jobbe ute i naturen liksom.

Men det som gjorde sterkest inntrykk var menneskene og måten han ble møtt på:

– Det var noe med de folkene.

For første gang opplevde han noe han ikke var vant til.

– De visste hvem jeg var, likevel ble jeg tatt imot med åpne armer. Jeg ble vist tillit og respekt. Jeg kunne bare være meg selv.

Oppdaget at ikke alt var straff

Gjennom mange år hadde han utviklet en grunnleggende mistillit til både mennesker og systemer.

– Jeg var veldig låst i at alt var dritt, at ingen ville hjelpe meg. Alt føltes som straff.

Det skulle ta tid før han tenkte annerledes.

– Jeg har lært at det faktisk finnes hjelp å få. Jeg måtte tørre å slippe alt jeg trodde jeg visste. Tørre å ta imot hjelp.

Han beskriver det som en gradvis prosess der flere ting falt på plass samtidig. Han kom inn i Blå Kors, fikk hjelp med økonomien, ble rusfri og begynte å se muligheter i stedet for begrensninger.

– Jeg har skjønt at det fantes en vei ut av noe jeg trodde var helt håpløst.

«Spør du meg?»

Et av øyeblikkene han fortsatt husker godt, handlet om noe som for andre kanskje ville virket som en liten ting.

For ham ble det nok et vendepunkt.

En dag kom Runar Arnesen bort til ham og spurte om han ville være med på en undervannsoperasjon i forbindelse med ryddearbeid.

– Han sa at han hadde tenkt på meg og lurte på om jeg ville være med på undervannsoperasjonen til Elv og hav.

Det første han tenke var, spør du meg liksom?

– Jeg ble kjempeglad. Jeg hadde aldri fått en sånn mulighet før.

Det handlet ikke bare om arbeidsoppgaven, men om å bli sett, få tillit. At noen mente han kunne bidra.

Fant en plass å høre til

Gjennom tiden i Marin Omsorg opplevde han noe han lenge hadde savnet.

Tilhørighet.

– Da jeg følte at jeg passet inn litt, fant jeg andre steder hvor jeg også kunne passe inn.

Han trekker fram inkluderingen som noe av det viktigste han fikk med seg.

– Jeg hadde ikke forventet å bli inkludert.

Arbeidsdagene ble etter hvert noe han faktisk gledet seg til.

– Det var første gang jeg ikke gruet meg til å gå på jobb. Jeg hadde fine dager.

Et liv han aldri trodde var mulig

I dag har han vært i fast jobb som lastebilsjåfør i rundt to år. Han er gift, venter barn med kona og beskriver hverdagen som rolig og god.

– Jeg har det veldig fint. Jeg har fått det bedre enn jeg trodde jeg skulle få.

Når han ser tilbake på livet han har levd, er kontrasten stor.

– Jeg er han som ingen trodde det var håp for.

Han stopper opp et øyeblikk.

– Livet mitt har snudd helt. Jeg hadde aldri sett for meg at jeg kunne få et slikt liv.

Derfor har han også et tydelig budskap til andre som står i situasjoner som ligner den han selv var i.

– Mange stoler ikke på systemer og mennesker. Det gjorde ikke jeg heller. Men ta en sjanse og prøv. Det er hjelp å få. Det fungerer.

Historien hans handler ikke om at alt ble enkelt.

Den handler om det fine som kan skje når et menneske opplever å virkelig bli sett, inkludert og føler tilhørighet.

Om Marin Omsorg

• Et sosialt entreprenørskapsprosjekt som kombinerer menneskevern og miljøvern – deltakerne rydder elver og hav for marint søppel
• Drives av Miljøstiftelsen Elv og Hav i samarbeid med Kriminalomsorgen og Blå Kors, og fungerer som et alternativ til bøte- og delsoning, samt et tiltak innen samfunnsstraff, soning med fotlenke og rusrehabilitering
• Gir deltakerne arbeidserfaring, sosial kompetanse og hverdagsmestring gjennom fysisk aktivitet, naturopplevelser og et tydelig samfunnsoppdrag
• Startet i Fredrikstad i oktober 2019, utvidet til Kristiansand i 2021; over 150 ryddeaksjoner gjennomført
• Mottar støtte fra MARFO og Handelens Miljøfond