Maskrosbarn etablerer seg i Umeå

Altfor mange vet hva det vil si å vokse opp med en forelder som drikker, ruser seg, sliter psykisk eller bruker vold mot familien. I Sverige lever 700 000 barn og unge i en slik hverdag – og i Umeå har de knapt hatt et sted å gå. Det endrer seg nå.

De fleste tenåringer bærer på bekymringer. Men for ungdommer som vokser opp med en forelder som misbruker rusmidler, er alvorlig psykisk syk eller er voldelig, er bekymringen av en helt annen karakter. Den sitter dypere, den er mer konstant – og den bæres nesten alltid alene.

I Sverige lever nesten 700 000 barn og unge i slike familiesituasjoner. Forskning viser at de har opptil 600 prosent høyere risiko enn andre barn for å utvikle psykiske problemer, egne rusproblemer og skolevansker. Én av fire forlater grunnskolen uten karakterer til å søke seg videre til videregående skoler. Det er nesten dobbelt så mange som i resten av befolkningen. Å miste fotfestet i skolen er en av de sterkeste risikofaktorene for et liv i utenforskap.
Likevel har mange av disse ungdommene aldri fortalt noen voksne om det de bærer på hjemme.

– Disse ungdommene har et ansvar de ikke burde ha, og de betaler en høy pris for det. Maskrosbarn møter dem med tid, varme og ekte forståelse av hva de bærer på. Det er akkurat den typen arbeid Kavlifondet ønsker å gjøre mulig, sier Ingrid Paasche, daglig leder i Kavlifondet.

Et rom til å puste ut

Siden 2005 har den svenske organisasjonen Maskrosbarn jobbet for å gi nettopp disse ungdommene et sted å gå og noen å snakke med. Navnet henspiller på løvetannen – blomsten som trenger seg opp gjennom sprekker i asfalten. I dag driver de ungdomsgårder og samtalestøtte i Stockholm, Göteborg og Malmö.

Med støtte fra Kavlifondet har de nå mulighet til å åpne et lokalt kontor og en ungdomsgård i Umeå i 2027, rettet mot ungdommer mellom 13 og 19 år i Vesterbotten. Tilbudet er gratis og frivillig – ungdommene velger selv hva de trenger.

Det kan være en samtale med en kurator om angst eller det som skjer hjemme. Det kan være å stikke innom etter skolen for å spise middag og sitte med noen som ser dem. Eller det kan være hjelp fra et barnombud når livet hjemme er blitt farlig og det trengs kontakt med barnevernstjenesten.

Det som skiller Maskrosbarn fra mye annet: de ansatte og frivillige har selv vokst opp i lignende familier. Den erfaringen skaper noe man vanskelig kan bygge på andre måter – gjenkjennelse, tillit, og en ekte forståelse av hva det vil si å bære på den hemmeligheten.

En modell som virker

Kavlifondet var med på å etablere Maskrosbarns virksomhet i Malmö. I dag er den virksomheten selvfinansiert gjennom kommunale avtaler, bedriftssamarbeid og egne inntekter. Det er samme ambisjon for Umeå.
Fire heltidsansatte med sosialfaglig bakgrunn skal bygge opp tilbudet, og jobber parallelt med å lære skoler, helsepersonell og andre fagfolk å se de ungdommene som trenger det mest. For mange av dem Maskrosbarn møter, er det første gang de snakker med en voksen om hjemmesituasjonen.

Maskrosbarns kombinasjon av faglig metodikk og erfaringskompetanse er også noe som har vært avgjørende for Kavlifondets beslutning om å støtte etableringen.

– Maskrosbarn er en kombinasjon av metodisk soliditet og erfaringsbasert modell. Dette er en tilnærming som virker og som kan skaleres. Vesterbotten er en region med et reelt og udekket behov, den kombinasjonen er nettopp det vi ser etter, sier Malin Lassen, tildelingsansvarlig for Sverige i Kavlifondet.

Om Maskrosbarn

• Maskrosbarn etablerer seg i Umeå i 2027 med ungdomsgård, individuell samtalestøtte, barneombud og informasjonsarbeid rettet mot skoler og fagpersoner
• Målgruppen er ungdom mellom 13 og 19 år i Vesterbotten som vokser opp med foreldre som har rusproblemer, alvorlig psykisk sykdom eller utøver vold i familien.
• Tilbudet er gratis og frivillig, og ungdommene kan få støtte gjennom samtaler, fellesskap på ungdomsgården og hjelp til kontakt med offentlige instanser ved behov.
• Kavlifondets støtte skal bidra til å bygge opp en bærekraftig lokal virksomhet, med mål om at tilbudet over tid kan videreføres gjennom regional forankring og langsiktige samarbeidsavtaler.