Når jorda svikter, er det barna som betaler

I Singida-regionen i Tanzania er jorda utslitt av generasjoner med intensivt bruk uten tilbakeføring. Regnsesongen er uforutsigbar og kortere enn den var. Mer enn 30 prosent av det som høstes, råtner på veien til markedet. Og når familien ikke klarer seg, er det barna som slutter på skolen. Nå setter Kavlifondet og Strømmestiftelsen i gang et prosjekt som skal bryte mønsteret.

I Tanzania finnes det bønder som gjør alt riktig. De pløyer, sår, steller – og venter på regnet. Men jorda er utarmet, nedbøren uforutsigbar og prisene er satt av mellommenn med langt mer makt enn bøndene noensinne vil ha. Resultatet er forutsigbart: Avlinger som skuffer. Inntekter som ikke holder. Og en neste generasjon som forlater jordbruket fordi det ikke lønner seg.

Over 65 prosent av jordbruksjorda i Sør-Sahara-Afrika er moderat til alvorlig degradert. I Singida – et innlandsdistrikt med tørr savanne og en kort, uforutsigbar regnsesong – gir dette seg utslag i katastrofalt lave avlinger. Mellom 30 og 40 prosent av maten som dyrkes, går tapt på grunn av dårlig lagringskapasitet, lange transportveier og manglende videreforedling. Bønder selger billig direkte fra gårdsplassen – og kjøper mat til dobbel pris en uke seinere.

I dette systemet bærer den unge generasjonen den tyngste lasten. Ungdomsarbeidsledigheten er på rundt 10 prosent, men 90 prosent av de som jobber, gjør det i uformell sektor uten sikkerhet eller fremtidsutsikter. De som kan, drar til byene. De som blir, mangler kapital og kunnskap til å gjøre noe annerledes.

Fra utpint jord til marked

Strømmestiftelsen har jobbet i Tanzania siden 1976 og gjennomførte forgjengerprogrammet ELCAP i Singida fra 2021 til 2026 med gode erfaringer: Klimasmart jordbruk virker – men det trengs mer tid, mer bredde og sterkere markedsintegrasjon for å gjøre endringene permanente.

Med 8 millioner kroner fra Kavlifondet over tre år setter Strømmestiftelsen nå i gang ELECAP – et prosjekt som skal hjelpe 6 000 småbønder i Iramba, Ikungi og Manyoni. Sju av ti er kvinner. Halvparten er unge mellom 18 og 29 år.

– Vi vet at fattigdom skyldes systemer som er rigget imot småbønder, utarmet jord, uforutsigbart klima og markeder der de alltid selger billig og kjøper dyrt. ELECAP angriper alle disse utfordringene samtidig, og det er derfor vi valgte å støtte det, sier Ingrid Paasche, daglig leder i Kavlifondet.

Kjernen i prosjektet er jordforbedring og markedsadgang – parallelt. Bøndene lærer å bruke biokull, som binder karbon, holder på fuktighet og gjenoppretter jordstruktur. 30 000 Gliricidia-trær plantes for å fiksere nitrogen. Vekstskifte og redusert jordbearbeiding bevarer fruktbarheten. I tillegg etableres seks kooperativer drevet av bøndene selv – AMCOS – som gjør det mulig å selge samlet, redusere svinn og forhandle frem bedre priser. Målet er 70 prosent økning i salg og 20 prosent bedre markedspriser.

Ungdommen som ser fremtiden i jorda

En særlig ambisjon i prosjektet er å gjøre landbruk attraktivt for unge. 150 ungdomsledede bedrifter skal etableres – innen mekanisering, planteskoler, biokull-produksjon og foredling. Rundt 750 unge skal ha arbeid eller inntekt i agribusiness innen 2029.

Koblingen til barnas utdanning er ikke tilfeldig. ELECAP inkluderer 30 skolehager og 300 kjøkkenhager der familier lærer om ernæring og matlaging. Bedre mat til barna betyr bedre konsentrasjon og fremmøte. Og når familien har råd til å se fremover, faller barrierene for å holde barna i skolen.

– Det som gjør ELECAP faglig interessant er at det ikke er ett enkelttiltak, men et system. Jordbruksproduktivitet, markedsintegrering, ungdomssysselsetting og utdanning er koblet sammen i ett sammenhengende program, og det bygger på fem år med dokumenterte resultater fra forgjengerprogrammet ELCAP. Den kombinasjonen er sjelden, slår tildelingsansvarlig for internasjonale prosjekt i Kavlifondet, Rune Mørland fast.

Prosjektet inkluderer også et pilotprogram for karbonkreditter. Biokull binder CO₂ og kan omsettes i karbonmarkeder – noe som kan åpne en ny, uavhengig inntektskilde for bøndene på sikt.

Forventet effekt ved prosjektslutt: opptil 150 prosent avlingsøkning, 40 prosent høyere husholdningsinntekt, 70 prosent av bøndene som tar i bruk klimasmarte metoder, og 30 prosent av husholdningene løftet over fattigdomsgrensen.

Fakta om prosjektet:

• ELECAP (Enhancing Livelihoods and Education Outcomes through Commercial Agricultural Production) er et tre-årig program (2026–2029) for klimasmart jordbruk, markedsintegrering og ungdomssysselsetting i Singida-regionen i Tanzania.
• Den norske bistandsorganisasjonen Strømmestiftelsen, stiftet 1976, gjennomfører programmet i distriktene Iramba, Ikungi og Manyoni – i samarbeid med lokale partnere og med erfaring fra forgjengerprogrammet ELCAP (2021–2026).
• 6 000 småbønder deltar direkte – sju av ti er kvinner, halvparten er unge mellom 18 og 29 år. Totalt berøres om lag 50 000 mennesker direkte og indirekte.
• Over 65 prosent av jordbruksjorda i regionen er degradert, svinn og dårlige markedsvilkår presser familiene under fattigdomsgrensen, og barna er de som rammes hardest. Kavlifondet bidrar med 8 millioner kroner over tre år for å snu dette.