Supported Parenting Interventions for Refugees and Minorities
Når foreldre får støtte, får barn det bedre
Hva skjer når foreldre får bedre verktøy til å støtte barna sine?
Dette prosjektet ser på et foreldreveiledningsprogram for familier med flukt- og minoritetsbakgrunn. Målet er å styrke samspillet mellom foreldre og barn – og forebygge utfordringer knyttet til følelser og atferd.
Gjennom programmet får foreldre konkrete råd og støtte i hverdagen. De lærer hvordan de kan samarbeide bedre med skolen, og hvordan de kan bidra til barnas faglige, sosiale og emosjonelle utvikling.
Programmet bygger på kjente metoder fra psykologi, og inneholder tiltak som også kan forebygge eller redusere atferdsutfordringer og ADHD.
Samtidig utvikler forskerne et system som gjør det mulig å følge med på hva som faktisk virker underveis – slik at hjelpen kan bli enda bedre og mer treffsikker.
Tildelt beløp
12 300 000
NOKMottaker
UiT
Prosjekt
Supported Parenting Interventions for Refugees and Minorities
Prosjektperiode
2019
2026
Tildelt beløp
12 300 000
NOKResultater
Executive summary
PIRM-studien undersøkte om strukturerte foreldreprogrammer fungerer for familier med flyktningbakgrunn i Norge, og om et digitalt målfeedbacksystem kan styrke effekten. Forskning på foreldreintervensjoner tilpasset flyktningfamilier i europeisk kontekst var svært begrenset da prosjektet startet, og det var behov for et solid empirisk grunnlag. Studien rekrutterte 209 flyktningfamilier (270 foreldre) fra 12 kommuner over hele landet og tildelte dem tilfeldig til ett av to etablerte programmer — Incredible Years (IY) eller International Child Development Programme (ICDP) — og til grupper med eller uten et ukentlig digitalt feedbacksystem (MFS, via MittEcho-plattformen). Primære utfallsmål var foreldrestress, barns problematferd og foreldrepraksis. Begge programmene viste positive effekter, men med ulike styrker: IY bedret foreldrenes bruk av ros og insentiver, mens ICDP var mer effektivt i å redusere barns problematferd. Feedbacksystemet bidro, der det ble tatt i bruk, til å redusere negative foreldrepraksiser. Kvalitative data avdekket at gruppeformatet hadde selvstendig verdi som sosial støttestruktur, og at barn — uten å vite om foreldrenes deltakelse — rapporterte om endringer i samvær og interaksjon som speiler programmets innhold. Studien gir tjenestefelt og beslutningstakere et solid kunnskapsgrunnlag for bruk av foreldreintervensjoner med flyktningfamilier.